Lovverk

Du som jobber med barn er pliktig til å hjelpe de barna du mistenker er utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Barna er avhengig av at du som voksen har god kjennskap til lovverket, og vet når du er pliktig til å handle til barns beste. Det innebærer at du må inkludere barnet fra bekymringen oppstår, og videre inn i handlingsforløpet.

Barneperspektivet er en viktig del av prosessen 

Hvis du skal avverge omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep mot barn er det viktig at du samarbeider med barnet. Samarbeidet med barnet må selvfølgelig tilpasses alder og modenhet, og vil kunne avhenge noe av hvor akutt situasjonen er. Likevel bør du, så langt det lar seg gjøre, etterstrebe et samarbeid med barnet. Hvorfor er dette samarbeidet så viktig? 

Hvis barnet velger å fortelle deg om sine vonde opplevelser har du fått en stor tillitserklæring fra barnet. I akutte tilfeller der du må avverge en straffbar handling, er tilliten barnet har til deg helt avgjørende for om du vil lykkes med å hjelpe barnet ut av den vanskelige livssituasjonen. Tilliten mellom barnet og deg opprettholdes gjennom god kommunikasjon, der du informerer barnet om hva som kommer til å skje videre med den informasjonen barnet har gitt deg, og ikke minst, at du tilrettelegger for at barnet får medvirke i denne prosessen. Barnekunnskapen forteller oss at det er svært viktig å opprettholde tilliten mellom deg og barnet. Hvis barnet mister tillit til deg som hjelper kan det føre til at situasjonen endrer seg, ved at barnet enten trekker tilbake sin fortelling, endrer den overfor andre, eller velger å tie om det som er vondt. Da får verken politi, barneverntjenesten eller andre hjelpeinstanser mulighet til å hjelpe barnet ut av den vanskelige livssituasjonen. Derfor er samarbeidet med barnet helt essensielt, spesielt i akutte tilfeller der du må skynde deg langsomt.

Det er viktig å huske på at barn har det samme behovet for informasjon, trygghet og kontroll over egen situasjon som det voksne har. Sørg for å skape trygge omgivelser for barnet som legger til rette for samarbeidet, og for at du som har barnets tillit er tilgjengelig for barnet i denne perioden.

Å skynde seg langsomt

Det betyr at den ansatte raskt må ta bekymringen innover seg samtidig som man må sette av tid til å gjøre nødvendige undersøkelser, avklaringer og faglige vurderinger. (Haug, 2019)

Taushetsplikten

Taushetsplikten omfatter en plikt til å tie om personlige forhold man får kjennskap til som medarbeider i barnehagen, og en plikt til å hindre at andre får tilgang til disse opplysningene. Taushetsplikten skal primært beskytte den, eller dem opplysningene gjelder. Som medarbeider i kommunal eller privat barnehage er du pålagt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13-13 f og barnehagelovens § 20.  Hovedregelen er at du må overholde taushetsplikten din, med mindre du har opplysningsplikt til barneverntjenesten, avvergingsplikt til politiet eller det foreligger samtykke fra omsorgspersonen(e). For å sikre at det foreligger dokumentasjon på at samtykke har blitt gitt bør samtykket være skriftlig. Hvis du mistenker at svikten foregår i hjemmet, skal du ikke innhente samtykke fra omsorgspersonen(e). Da utløses nemlig din opplysnings- og/eller avvergingsplikt, og taushetsplikten oppheves. Det er viktig å poengtere at taushetsplikten kun oppheves for barnevern og politi. Dette skal sikre at barns personlige integritet blir ivaretatt i prosessen. Vern om barns personlige integritet er nedfelt i Grunnlovens § 104 og søker etter å beskytte barnet.

 

Barnehagens taushetsrett

Barnehagen har opplysningsrett etter samtykke fra omsorgspersonen(e) til barnet. Det innebærer ikke at barnehagen plikter til å gi opplysningene videre, men de har en rett til å gjøre det. Selv om barnehagen har fått unntak fra taushetsplikten, ved at omsorgspersonen(e) har gitt sitt samtykke, kan barnehage benytte sin taushetsrett. Det bør foreligge faglige og etiske vurderinger til grunn for om barnehagen velger å benytte seg av sin opplysningsrett, eller sin taushetsrett. Barneperspektivet skal foreligge i disse vurderingene, der du som medarbeider må ta utgangspunkt i barnets ønsker og behov.

Hvis du er usikker på hvilke hjelpeinstanser du kan samarbeide med, både med og uten samtykke fra de foresatte, se Oslostandard for samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste eller Veileder: Til barnets beste –  samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten. 

Opplysningsplikten

Opplysningsplikten til barneverntjenesten er todelt. Den første omhandler en selvstendig plikt til å gi opplysninger til barnevernet når det er grunn til å tro at barn blir utsatt for vold, seksuelle overgrep, alvorlig omsorgssvikt og/eller kjønnslemlestelse, eller viser vedvarende alvorlige atferdsvansker. Den andre omhandler din plikt til å gi opplysninger til barneverntjenesten når de ber om det.

Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde fra, men ikke en juridisk plikt, slik offentlige medarbeidere har. Hvis du er bekymret for et barn, men trenger råd og veiledning vedrørende din bekymring, kan du ringe til din barneverntjeneste i Oslo kommune og drøfte saken anonymt. Under får du mer informasjon om hvem du kan kontakte hvis du er bekymret for et barn. Hvis du fortsatt er bekymret for barnet, og blir rådet til å sende bekymringsmelding, må du sørge for å involvere barnet i prosessen.

Grunn til å tro

Vilkåret «grunn til å tro» er skjønnspreget og innebærer at det ikke stilles krav om at personen som jobber med barn med sikkerhet kan si at barnet befinner seg i en alvorlig situasjon. Når dette vilkåret er oppfylt, altså når du har grunn til å tro, kan du ikke velge om du skal gi opplysningene videre til barnevernet – du plikter å opplyse barneverntjenesten. Du skal altså ikke selv foreta videre undersøkelser, det er barnevernets plikt. (Haug, 2019)

Barnehagens opplysningsrett

Barnehagen har opplysningsrett, som gir barnehagen og barneverntjenesten mulighet til å samarbeide, og er aktuell å bruke der barnehagen ikke har plikt til å gi barnevernet opplysninger. Barnehagen er likevel avhengig av samtykke fra omsorgspersonen(e). Opplysningsretten kan handle om mindre alvorlige forhold, der barnehagen er bekymret og vurderer at barnet kan dra nytte av frivillige hjelpetiltak fra barneverntjenesten. Det er viktig å involvere barnet dersom barnehagen vurderer at barnet kan dra nytte av frivillige hjelpetiltak fra barneverntjenesten, ved å ta utgangspunkt i barnets ønsker og behov.

Avvergingsplikten

Ifølge straffelovens § 196 har du en plikt til å forsøke å avverge en straffbar handling når du får kjennskap om den, eller tror at handlingen mest sannsynlig vil inntreffe. Du kan enten avverge ved å varsle politiet og/eller barnevernet, eller på en annen måte forsøke å forhindre at handlingen skjer. Husk at barnet skal involveres i denne prosessen, også hvis situasjonen fremstår som akutt.

I denne informasjonsvideoen fra Avvergingsplikten får du fem spørsmål du kan stille deg hvis du er usikker på om du er pliktig til å avverge en straffbar handling.

Bekymret? 

Før du sender bekymringsmeldingen til barneverntjenesten bør du legge en plan i samråd med barnet. Det vil gi barnet mulighet til å medvirke i egen sak, noe som er avgjørende for hvorvidt du vil lykkes med å hjelpe barnet ut av den vanskelige livssituasjonen. Planen trenger ikke å være omfattende, men skal fungere som en forpliktelse fra din side, en forpliktelse som handler om at du skal informere barnet underveis i prosessen. Samtidig skal planen legge til rette for at barnet har mulighet til å medvirke i egen sak. Formålet med planen er ikke bare å involvere barnet, men forhåpentligvis være med på å skape tryggere omgivelser for barnet. Husk at barn har mye kunnskap om livet sitt, og de har krav på respekt for sitt menneskeverd. Ved å involvere barnet i prosessen anerkjenner du barnets kunnskap om eget liv, og viser barnet den respekten barnet fortjener og har krav på.

Ved mistanke om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep er du pliktig til å melde ifra til barneverntjenesten. Derfor er det viktig å kjenne til relevante rutiner på din arbeidsplass. Det vil trygge deg i en utfordrende situasjon og tilrettelegge for at du handler til barns beste.

Tidligere var det styrer i barnehagen som var pliktig til å sende bekymringsmelding, men dette har endret seg.  Fra og med den 1. juli 2018 ble plikten overført til den enkelte ansatte i barnehagen. Det betyr at du som jobber med barn er pliktig til å sende skriftlig bekymringsmelding hvis du er bekymret for et barn. Det hindrer likevel ikke ledelsen å sende bekymringsmelding eller ta kontakt med barnevernet. Ofte kan det være nyttig at leder tar ansvar for kontakten med barnevernet, da du er tettest på både barn og omsorgspersonen(e). Det er likevel du som eier din bekymring og du er pliktig til å melde ifra hvis din styrer er uenig med deg. Velger du å sende bekymringsmelding må du oppbevare den på et trygt sted, slik at du unngår at andre får kjennskap til taushetsbelagte opplysninger.

Viktig! Dersom du tror omsorgspersonen(e) kan være involvert i volden eller overgrepene, skal de ikke varsles om at du melder barneverntjenesten.

Hva gjør barnevernet etter å ha mottatt din bekymringsmelding? 

Bekymringsmeldinger til barneverntjenesten blir gjennomgått snarest, og senest innen en uke. I løpet av denne uken kan du som har meldt bli kontaktet av barnevernet for utfyllende opplysninger. Etter gjennomgang av bekymringsmeldingen vil det bli bestemt om saken skal undersøkes videre, eller om den skal henlegges. Husk å videreformidle denne informasjonen til barnet i henhold til barnets alder og modenhet. Dette bør inngå som en del av planen du har lagt i samråd med barnet.

Hva får du vite om saken? 

Barnevernet skal gi tilbakemelding om at bekymringsmelding er mottatt, og hvorvidt det er iverksatt en undersøkelse innen tre uker. Ny tilbakemelding gis innen tre uker etter gjennomført undersøkelse, om hvorvidt saken er henlagt eller følges opp videre. Informasjon om tiltakene kan gis om det er nødvendig av hensyn til barnehagens videre oppfølging av barnet. Husk å videreformidle denne informasjon til barnet i henhold til barnets alder og modenhet. Dette bør inngå som en del av planen som er lagt i samråd med barnet.

I denne informasjonsvideoen fra Redd barna får du informasjon om hva barneverntjenesten gjør etter at de har mottatt en bekymringsmelding.

Er du usikker på om barnet er utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep? 

Diskuter din bekymring anonymt med:

Har du mistanke om omsorgssvikt, vold eller seksuelle overgrep?

  • Send skriftlig bekymringsmelding til din lokale barnverntjeneste. Du kan laste ned bekymringsmeldingen til Oslo kommune her.
  • Ta kontakt med barnevernvakten i Oslo kommune
Referanser
  • Barnehagens taushetsrett
    • Haug, H.K. (2019). Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget AS.
  • Barnehagens opplysningsrett
    • Haug, H.K. (2019). Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget AS.
  • Haug, H.K. (2019). Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget AS.
En samlet referanseliste vil snart bli tilgjengelig for nedlasting

Postadresse:
Postboks 30 Sentrum, 0101 OSLO 

Besøksadresse:
Maridalsveien 3, 0178 OSLO 

Trenger du eller noen du kjenner hjelp?

Er du på denne nettsiden fordi du eller noen du kjenner trenger hjelp og opplever omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep?

 

JA, JEG TRENGER HJELP

NEI, FORTSETT TIL SIDEN