Overidentifisering med foreldre eller bagatellisering av barnets situasjon?
Det kan være andre faktorer som gjør det utfordrende for deg å avdekke eller hjelpe barn som blir utsatt omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Kari Killén (2012) beskriver to utbredte overlevelsesstrategier blant praktikere i sin bok Forebyggende arbeid i barnehagen. Samspill og tilknytning: Overidentifisering med foreldrene og bagatellisering av barnets situasjon.
Overidentifisering med omsorgspersonene innebærer at medarbeiderne tillegger foreldrene sine egne (medarbeidernes) holdninger, egenskaper og følelser, fremfor å se de svikefulle sidene ved omsorgspersonene. Det fører til at den ansatte lettere kan se bort ifra realiteten, istedenfor å forholde seg til det som skjer i hjemmet. Når man pynter på foreldre for bedre å være i stand til å samarbeide med dem, blir man ikke bevisst på omsorgspersonenes og barnets hjelpebehov. Når vi overidentifiserer oss med omsorgspersonene, kan det føre til at vi bagatelliserer den faren barnet er i, noe som betegnes som en maksimering av det positive og en minimering av det negative. Det betyr at vi har en tendens til å overvurdere de gode periodene familien har, samtidig som vi distanserer oss fra det faktumet at barnet uansett befinner seg i en vanskelig livssituasjon.
Å ha klarhet og oversikt over egne erfaringer, følelser og holdninger i møte med barn, omsorgspersoner og hjelpeapparatet er viktig, for å være i stand til å ta bekymringen på alvor og handle deretter.