Hvordan handle til barns beste?

Å handle til barns beste handler om å sette barnet først.  Det er det viktigste vi kan gjøre for barn som har det vondt. Vi må være trygge voksne, slik at vi på best mulig måte kan hjelpe barn ut av vanskelige livssituasjoner. Ikke minst må vi ha et avklart forhold til egne holdninger og erfaringer hvis vi skal kunne handle til barns beste.

Hvordan handler vi til barns beste?

Du som jobber med barn har en viktig rolle og en unik mulighet til å gi barn den kunnskapen de trenger for å si ifra om det som er vondt. Denne nettsiden har forhåpentligvis gitt deg noe kunnskap om omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, noe som kan gjøre det lettere å forebygge og hjelpe barn ut av vanskelige livssituasjoner. Det viktigste er likevel å være en trygg voksen.

Barnekunnskapen forteller oss at trygge voksne er helt essensielle hjelpere. Å være en trygg voksen innebærer blant annet å kunne reflektere over egne følelser, holdninger og erfaringer i møte med barn, omsorgspersoner og hjelpeapparatet. Disse refleksjonene kan for eksempel se slik ut:

  • Hvorfor reagerer jeg slik når jeg blir utfordret av et barn?
  • Hva er det som gjør at jeg liker noen barn bedre enn andre?
  • Hvilke holdninger har jeg til hjelpeapparatet?

Å være en trygg voksen innebærer ikke å gjøre alt riktig, eller å ha et svar på alt, det er det motsatte av det barnekunnskapen ønsker at vi skal fokusere på som trygge voksne. Å være en trygg voksen innebærer derimot å være en omsorgsperson som barnet kan stole på, å være en trygghet for barnet. En trygg voksen innrømmer sine feil, og klarer å sette barnet og barnets behov i fokus når noe er vanskelig. Det er en voksen som har et avklart forhold til egne holdninger, følelser og erfaringer, og vet når disse står i veien for å handle til barns beste.

Ifølge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

  • Har 5% blitt slått med knyttneve, sparket eller banket opp av omsorgspersoner før fylte 18 år, de fleste gjentatte ganger
  • 30% opplevd lugging, klyping, risting, dytting og/eller slag med flat hånd fra omsorgspersoner
  • 13% opplevd å bli utsatt for psykisk vold fra sine omsorgspersoner
  • 15% blitt utsatt for seksuelle overgrep før fylte 18 år (20% jenter og 10% gutter)

Konsekvensene av å oppleve vold eller seksuelle overgrep i barndommen kan være alvorlige. Mange utvikler psykiske og/eller fysiske helseplager og dette gir økt risiko for å bli utsatt for vold som voksen.

Statistisk sett vil det være noen barn på din arbeidsplass som blir utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep fra sine omsorgspersoner. Å være en trygg voksen innebærer også at du må orke å tro på at omsorgspersoner svikter sine barn, noen ganger på det groveste. Det er først når vi tror  at omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep kan skje, at vi kan se det.

Vi må orke å tro 

«Hvis man ikke tror, tenker over og snakker i personalgruppen om at det faktisk finnes foreldre som svikter barna sine, noen ganger på det groveste, vil muligheten for å oppdage at noe er galt, reduseres betraktelig, eller man kan komme til å reagere for sent» (Haug, 2019).

Hva er det som hindrer oss i å handle til barns beste? 

En barriere er en utfordring, eller en hindring, som gjør at vi ikke handler slik vi er pliktige til å gjøre. Selv om det er helt normalt å ha barrierer, er det viktig å være bevisst på hvor stor påvirkningskraft dine barrierer har på deg. Dine barrierer kan hindre deg i å handle til barns beste, også barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep, uten at du er klar over det.

Det finnes ulike mange ulike typer barrierer. De vanligste kan kategoriseres slik:

  • En faglig barriere kan være mangel på nødvendig kompetanse, eller en oppfatning av at du ikke har kompetansen som trengs, til å forebygge, avdekke og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Kunnskap om omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep finner du her. Det er likevel viktig å huske på at barnekunnskapen forteller oss at utsatte barn først og fremst trenger trygge voksne, noe vi kan være til tross for at vi ikke har, eller opplever at vi ikke har, tilstrekkelig fagkunnskap på området.
  • En kulturell barriere kan være sammensatt, og bestå av ulike faktorer som gjør det vanskelig å handle, både for medarbeidere, men også for omsorgspersoner det er knyttet bekymring til. Kulturelle forskjeller spiller inn, og disse kan vises i form av språkutfordringer, eller normer og verdier som skiller seg fra de vi er vandt med, avhengig av hvilken kultur vi identifiserer oss med. Likevel er det viktig å ta opp bekymringen, uavhengig av hvilke kulturelle forskjeller som ligger til grunn, men på en ikke-dømmende og kultursensitiv måte.
  • En personlig barriere kan være at du er redd for å ha misforstått situasjonen, eller at dine holdninger, følelser eller erfaringer kommer i veien for handling. Barn trenger at vi som voksne både tør, og klarer å stå i vanskelige situasjoner, uavhengig av hvilke holdninger, følelser eller tidligere erfaringer vi har. Det kan være utfordrende å stå i disse situasjonene alene, derfor er det viktig at du inkluderer noen medarbeidere på din arbeidsplass for drøfting og refleksjon.
  • En sosioøkonomisk barriere kan være sammensatt, men består hovedsakelig av utdanningsnivå, økonomi og status. Det er viktig at vi ikke lar vår bekymring overskygges av disse faktorene, da det foregår mishandling av barn både i familier med lav og høy sosioøkonomisk status, men at vi setter barns behov, uavhengig av familiebakgrunn, først.
  • En juridisk barriere kan være mangelen på kunnskap om lovverket, manglende kunnskap om din rolle som medarbeider i Oslo kommune eller manglende samarbeid på tvers av tjenester. Det er viktig å være klar over hvilken rolle du har som jobber med barn i Oslo kommune, og hva som kreves av deg i denne rollen. Kunnskap om relevante lovverk finner du enten her, eller ved å klikke deg videre til neste side.
  • En organisatorisk barriere kan være mangelen på nødvendige rutiner og handlingsplaner på din arbeidsplass, eller opplevelsen av manglende støtte fra kolleger og ledere. For å forebygge, avdekke og hjelpe barn som er utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep er det viktig at du har klare rutiner på din arbeidsplass, og at dere sammen skaper en god kultur for drøfting og refleksjon.
  • En strukturell barriere kan være sammensatt, og bestå av flere av hindringer. I denne sammenhengen vil en strukturell barriere være mangelen på tillit til systemet – som for eksempel manglende tillit til at hjelpeapparatet kan hjelpe barn ut av vanskelige livssituasjoner. Hvis det er tilfellet, er det viktig å reflektere over hva denne mistilliten skyldes, slik at vi klar over at våre personlige barrierer står i veien for å handle til barns beste.

Overidentifisering med foreldre eller bagatellisering av barnets situasjon? 

Det kan være andre faktorer som gjør det utfordrende for deg å avdekke eller hjelpe barn som blir utsatt omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep. Kari Killén (2012) beskriver to utbredte overlevelsesstrategier blant praktikere i sin bok Forebyggende arbeid i barnehagen. Samspill og tilknytning: Overidentifisering med foreldrene og bagatellisering av barnets situasjon. 

Overidentifisering med omsorgspersonene innebærer at medarbeiderne tillegger foreldrene sine egne (medarbeidernes) holdninger, egenskaper og følelser, fremfor å se de svikefulle sidene ved omsorgspersonene. Det fører til at den ansatte lettere kan se bort ifra realiteten, istedenfor å forholde seg til det som skjer i hjemmet. Når man pynter på foreldre for bedre å være i stand til å samarbeide med dem, blir man ikke bevisst på omsorgspersonenes og barnets hjelpebehov. Når vi overidentifiserer oss med omsorgspersonene, kan det føre til at vi bagatelliserer den faren barnet er i, noe som betegnes som en maksimering av det positive og en minimering av det negative. Det betyr at vi har en tendens til å overvurdere de gode periodene familien har, samtidig som vi distanserer oss fra det faktumet at barnet uansett befinner seg i en vanskelig livssituasjon.

Å ha klarhet og oversikt over egne erfaringer, følelser og holdninger i møte med barn, omsorgspersoner og hjelpeapparatet er viktig, for å være i stand til å ta bekymringen på alvor og handle deretter.

Hvilke barrierer hindrer deg i å handle til barns beste?

Vi anbefaler deg å gjennomføre Barrierebøtta sammen med dine kolleger for å utforske hvilke barrierer som påvirke dere på deres arbeidsplass.

Øvelsen finner du også i Øvelsesbanken.

Referanser

  • Bufdir. (2018). Om vold mot barn. Hentet fra https://bufdir.no
  • Eriksen, E. & Germeten, S. (2012). Barnevern i barnehage og skole. Møte mellom barn, foreldre og profesjoner. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
  • Haug, H.K. (2019). Barnevern for barnehagefolk. Innføring i arbeid med barnevern i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget AS.
  • Killén, K. (2012). Forebyggende arbeid i barnehagen. Samspill og tilknytning. Oslo: Kommuneforlaget.
En samlet referanseliste vil snart bli tilgjengelig for nedlasting

Postadresse:
Postboks 30 Sentrum, 0101 OSLO 

Besøksadresse:
Maridalsveien 3, 0178 OSLO 

Trenger du eller noen du kjenner hjelp?

Er du på denne nettsiden fordi du eller noen du kjenner trenger hjelp og opplever omsorgssvikt, vold og/eller seksuelle overgrep?

 

JA, JEG TRENGER HJELP

NEI, FORTSETT TIL SIDEN