Hva barn må vite

Mange barn som opplever vold, overgrep og omsorgssvikt, vet ikke at det som skjer med dem er ulovlig. De tror at det som skjer med dem er normalt, fordi det de opplever er normaliteten i deres liv. Mange barn forteller at ingen har snakket med dem om hva som ikke er lov, eller hva slags rettigheter de har.

Kunnskap for barn

Kunnskap er viktig for å forebygge og oppdage vold, overgrep og omsorgssvikt. Barn trenger å vite:

Hva voksne eller andre barn ikke har lov til å gjøre mot barn
Sine rettigheter
Grenser, følelser og hvordan kroppen, kjønnsorganer og seksualitet fungerer
Hva som skjer hvis barnet forteller en voksen, og hvem som får vite det barnet forteller
At også deres nærmeste omsorgspersoner kan utføre overgrep
Hvem barnet kan prate med
At barn kan få hjelp og det vonde kan ta slutt
At det ikke er deres skyld
Hva barnevernet er, og hva de kan hjelpe med

Når man snakker med barn, er det viktig å snakke konkret, og ikke være redd for å spørre direkte. Det er nødvendig at voksne forklarer at ingen har lov til å gjøre vonde ting mot dem. Her må det understrekes at det gjelder uansett om det er voksne eller barn som gjør at de føler det sånn, og at heller ikke de barnet er glade i har lov til å gjøre det. Man må også være tydelig på at det aldri er barnets feil at andre barn eller voksne gjør dem vondt.

Barn som har opplevd vonde ting forteller at de er avhengige av voksne som fortsetter å spørre, og som tror på det de sier. Som regel tar det tid å opparbeide tillit, og å få barn til å svare ærlig når de blir spurt. Voksne bør fortelle barn om hva barnevernet er og gjør, og hva barnevernet kan hjelpe med. Det bør legges vekt på å ufarliggjøre og normalisere barnevernet, slik at barna forstår at barnevernet er der for å hjelpe barna, og at det er mange familier som får hjelp av barnevernet.

«Vet ikke om det gikk opp for meg at dette ikke var vanlig. Først da andre fikk vite hvordan ting hadde vært og vi så hvordan de reagerte, forsto vi at dette ikke var normalt»

FNs barnekonvensjon – artikkel 19

FNs barnekonvensjon, artikkel 19, pålegger myndighetene å iverksette tiltak for å beskytte barn mot alle former for vold og overgrep. Slike beskyttelsestiltak omfatter blant annet ulike former for forebygging. Artikkel 6 pålegger myndighetene, så langt det er mulig, å sikre barns rett til optimal utvikling. Artikkel 42 forplikter myndighetene til å gjøre barn kjent med sine rettigheter.

Barneombudet mener at for å oppfylle FNs barnekonvensjon er Norge forpliktet til å sikre at barn har nødvendig kunnskap om sin rett til beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep.

Barn trenger derfor informasjon om sine rettigheter. Voksne må forsikre seg om at barn forstår det som blir sagt. Vi liker å si at informasjonen ikke er gitt, før barnet har forstått informasjonen. Det betyr at voksne må tilpasse ordene de bruker, slik at barn kan forstå dem. Her må man passe på at det ikke er innholdets betydning som tilpasses, men språket og måten det blir sagt på. Dette kan eksempelvis gjøres ved at man jobber konkret med temaet i samlingsstunder, leser bøker og viser filmer om tematikken.

Det er viktig å skape rom for at barn kan utforske temaet i samspill med de voksne, og at de voksne undrer seg sammen med barna over de spørsmålene som dukker opp. Gjennom repetisjon lærer vi. De voksne må tenke på valg av sted når de skal snakke med barnet, slik at barnet føler seg trygg.

Margrete Wiede Aasland om Hvorfor snakke med barna om kjønnsorganene:

Se informasjonsvideo fra RVTS Vest om overgrep mot barn:

Referanser

FN-sambandet (2019). Barnekonvensjonen. Hentet fra https://www.fn.no/
Kirsten Sandberg (2016). Barnets beste i lovgivningen – Betenkning til Barnevoldsutvalget. Hentet fra https://www.regjeringen.no